Nytt liv, nye muligheter

Hei!

Veldig lenge siden sist, men det har skjedd saa mye.
Naa har jeg flyttet til Storbrittannia, bor paa en internasjonal IB skole og har det veldig bra. Spiseforrstyrrelsen ble med i bagasjen, men den plager meg ikke paa samme maate her. Siden det er 86 nasjonaliteter paa skolen saa er alle veldig forskjellige. Derfor er det vasnkeligere for meg aa sammenlikne meg med alle, slik jeg gjorde hjemme. Jeg liker, overraskende nok, veldig godt internatlivet. det er koselig aa bo paa rom med tre andre og dele hus med 46 stykker.

Vi lever som i en liten boble, en liten verden med alt det innebaerer. Jeg har faatt mange nye venner fra hele verden og allerede opplevd mer enn jeg gjorde paa flere aar hjemme. Jeg liker meg i det hele tatt veldig godt.

Men naar det kommer til spiseforrstyrrelsen er jeg fortsatt litt ambivalent. Jeg har like stor trang og tvangs tanker om aa trene mye, og spise veldig sunt. Jeg hater fortsatt kroppen min, men ikke like intenst hele tiden. det er rett og slett som om fokuset har forflyttet seg mer over paa andre ting. Og det er veldig deilig.

I det hele tatt saa er jeg veldig positivt overrasket over alt her. Det er fantastisk vakkert med sjoen, klippene, de groenne slettene, harry-potter borgen vi gaar paa skole i og alt det sosiale og faglige som skjer hele tiden.

Selvfoelgelig er det veldig intenst. Lite tid til aa bare vaere alene, og alle er alltid til en viss grad troette. Men det er ikke saa farlig, for det som gjoer oss trette er saa goey og givende. Stemningen er i det hele tatt svaert positiv og initiativrik.


Jeg kommer til aa ha gode og daarlige dager, som alltids, men saa langt er jeg sjeleglad for at jeg dro hit.

Jeg trengte et totalt miljoeskifte, og det har jeg virkelig faatt.

Klemmer til alle dere der hjemme, tenker paa dere <3