Når tale ikke strekker til, så setter dikt ord på alt

Vi gidder ikke huske navnet

Språket vårt har ikke ord

for sånne som ham.

Bokstavene nekter å bære

en så endeløs skam.

Vi bruker de ord vi har:

Terrorist. Morder. Forræder.

Quisling ble et skjellsord, men -

å huske er en slags heder.

Han ønsker en plass i historien.

Å være som Han-du-vet.

Men dette er Voldemort andre veien:

vi gidder ikke huske hva han het.

Vi skal møte ideene hans;

debattene må vi ta.

Hver og én har et ansvar -

husk hva kronprinsen sa.

Vi moderate mange

skal vise de ekstreme få.

Hatet skal vike for Ordet.

En ny tid begynner nå.

For våre døde venner.

Født av sjokket. Sorgen. Savnet.

Han fortjener å bli glemt.

Vi gidder ikke huske navnet.

---

Av Ane Sydnes Egeland, 21, Norge, juli 2011 (ikke meg)