Terapiløping

Selv om jeg løper for mye, spiser relativt sett for lite og stadig er overtrent, så er løping en fantastisk avkobling for meg.

Det er ingen tvil om at det er tvang og kaloriforbrenningstanker som også pusher meg til å løpe, men samtidig øker livskvaliteten min betraktelig under og etter en løpetur. Jeg får noen fantastiske naturopplevelser i all slags vær. Nå forleden var jeg ute å løp en kveld i mye vind. Det var fantastisk deilig å kjenne vinden rive og slite- se naturkreftene ta tak kg røske opp i gammelt søppel. Jeg følte meg fri, frisk, i ett med naturen og sprek.

Jeg kan faktisk takke anoreksien for denne løpegleden. For hadde ikke vært for den stålviljen jeg brukte til å piske meg ut på løpetur, ville jeg aldri oppdaget hvor fantastisk det kan være å løpe lange turer i kontakt med naturen og virkelig kjenne på livet.

Jeg kan virkelig anbefale å være mer ute i naturen. Det er forsket på at jord sender ut lykkestoffer i luften. Så da er det bare å skaffe seg et blomsterbed og luke i vei.

"Alt med måte" sies det, og det er sant, men det er ingen tvil om at løpingen gir mer mye mer lykke enn tvang og angst- og det er det verdt å ofre.

Og en dag skal tvangen og angsten for å ikke få løpt erstattes med lykke og kjærlighet til livet.